Om oss

Nordisk Retorikkleksikon er et skandinaviskspråklig fagleksikon i retorikk. Leksikonet publiseres som nettleksikon, og ansvarlig utgiver er Nordisk Retorikkforening (org.nr. 928 164 721).

De aller fleste bidrag til Nordisk Retorikkleksikon kommer i stand på redaksjonens oppfordring, altså ved at redaktøren spør en potensiell forfatter om å skrive leksikonartikkelen om et bestemt oppslagsord. Slike henvendelser tar som regel utgangspunkt i at den aktuelle forfatteren har etablert seg som spesialist på det aktuelle området, eventuelt at vedkommende har andre særlige forutsetninger for å skrive om det. De aller fleste av leksikonets tekster er altså skrevet av fagretorikere, men i noen tilfeller vil forfatteren komme fra et annet fag enn retorikken. Leksikonet vurderer også tekster skrevet av forfattere som ikke er aktive som akademikere – dog er forventningen i alle tilfeller at teksten skal være en fagartikkel med akademisk standard. Redaksjonen mottar gjerne forslag fra forfattere om konkrete oppslagsord, og man må gjerne foreslå seg selv som forfatter av en tekst om dette oppslagsordet.

Har du konkrete forslag til oppslagsord, kan du ta kontakt med redaktøren.

---

 

Redaktør

Kristian Bjørkdahl er førsteamanuensis i retorikk ved Universitetet i Oslo.

 

Redaksjonsråd

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Lisa Storm Villadsen er professor i retorikk ved Københavns Universitet.

Erik Bengtson er forsker ved Uppsala universitet, samt lektor i retorik ved Södertörns högskola.

---

 

Tekster som sendes inn til Nordisk Retorikkleksikon blir lest av redaktøren, eventuelt også av andre medlemmer av redaksjonen. Om teksten anses å være klar for fagfellevurdering, sendes den videre til to – eksterne – fagkonsulenter. På dette tidspunktet skal manuskriptet så langt som mulig være anonymisert, altså opererer leksikonet med prinsippet om «dobbel blind» fagfellevurdering (double blind peer review). Leksikonet anerkjenner samtidig at det nordiske fagmiljøet innenfor retorikk er forholdsvis lite, og man ikke nødvendigvis vil oppnå fullstendig anonymisering i praksis. Uansett oppgir leksikonet ikke forfatterens navn til fagfellene eller motsatt.

Fagkonsulenter til hver enkelt artikkel kontaktes av redaktøren. Disse hentes av prinsipp fra samme kategori som forfatterne, slik at det bokstavelig talt er snakk om fagfellevurdering.

---

 

Tekstene sorteres i utgangspunktet i tre ulike kategorier, som først og fremst varierer i omfang:

Notiser – korte tekster, på 300-1000 ord, hvis viktigste funksjon er å gjøre leseren oppmerksom på det aktuelle begrepet og gi en helt enkel innføring i hva det betyr, eventuelt med illustrasjoner/eksempler for å anskueliggjøre.

Essays – middels lange tekster, på 3000-5000 ord, som utover å gi en enkel ordforklaring, går mer i dybden på hvor begrepet kommer fra, hvilken betydning det har hatt, og som i tillegg gir en oversikt over faglige diskusjoner/ressurser om begrepet.

Artikler – lengre tekster, på 6000-12000 ord, som skal være fyllestgjørende oversikter over et begrep eller fagområde, hvordan det har blitt brukt og forsket på, eventuelle kontroverser eller motstridende perspektiver, med behørige referanser til kilder og videre lesning.

Merk at disse omfangskategoriene kun er retningsgivende. I hvert tilfelle vil redaksjonen og fagfellene vurdere hva som er «rett» lengde på den aktuelle teksten.