Skriv for oss

De aller fleste bidrag til Nordisk Retorikkleksikon kommer i stand på redaksjonens oppfordring, altså ved at redaktøren spør en potensiell forfatter om å skrive leksikonartikkelen om et bestemt oppslagsord. Slike henvendelser tar som regel utgangspunkt i at den aktuelle forfatteren har etablert seg som spesialist på det aktuelle området, eventuelt at vedkommende har andre særlige forutsetninger for å skrive om det. De aller fleste av leksikonets tekster er altså skrevet av fagretorikere, men i noen tilfeller vil forfatteren komme fra et annet fag enn retorikken. Leksikonet vurderer også tekster skrevet av forfattere som ikke er aktive som akademikere – dog er forventningen i alle tilfeller at teksten skal være en fagartikkel med akademisk standard. Redaksjonen mottar gjerne forslag om konkrete oppslagsord, og man må gjerne foreslå seg selv som forfatter. Har du forslag til oppslagsord, ta kontakt med redaktøren.
 

Fagfellevurdering

Innsendte tekster leses av redaktøren, eventuelt også av andre medlemmer av redaksjonen. Om teksten anses å være klar for fagfellevurdering, sendes den videre til to – eksterne – fagkonsulenter. På dette tidspunktet skal manuskriptet så langt som mulig være anonymisert, altså opererer leksikonet med prinsippet om «dobbel blind» fagfellevurdering (double blind peer review). Leksikonet anerkjenner samtidig at det nordiske fagmiljøet innenfor retorikk er forholdsvis lite, og man ikke nødvendigvis vil oppnå fullstendig anonymisering i praksis. Uansett oppgir leksikonet ikke forfatterens navn til fagfellene eller motsatt.

Fagkonsulenter til hver enkelt artikkel kontaktes av redaktøren. Disse hentes av prinsipp fra samme kategori som forfatterne, slik at det bokstavelig talt er snakk om fagfellevurdering. 


Formattering

Språk

Forfattere skriver i utgangspunktet på sitt eget språk, dog vil leksikonet også kunne vurdere å oversette artikler fra andre språk, herunder de øvrige nordiske språk samt engelsk. Leksikonets flerspråklighet innebærer at mer av arbeidet med å sikre godt språk ligger på forfatterne selv, samt på fagkonsulenten (se under «Fagkonsulentens oppdrag»).

Siden litt av formålet med leksikonet er å tilgjengeliggjøre retorisk kunnskap på de skandinaviske språkene, skal begreper og sitater fra ikke-skandinaviske språk oversettes til det språket leksikonforfatteren selv benytter. Hvis det anses som relevant, kan originalbegrepet også oppgis, da i kursiv, for eksempel i en parentes. Unntaket fra denne regelen er begreper fra gammelgresk og latin.

Sjanger og struktur

Leksikonartikler er en egen sjanger. Nordisk Retorikkleksikon bruker Store norske leksikons forfatterveiledning, som gir følgende generelle karakteristikk av en god leksikonartikkel:

1. Er eksplisitt, presis og forteller det essensielle om temaet.
2. Har et lett lesbart språk som er klart og pedagogisk.
3. Forklarer fagbegrepene som blir brukt.
4. Beskriver, ikke forteller, og er forsiktig med litterære virkemidler og klisjeer.
5. Er analytisk, ikke oppramsende.
6. Er balansert og uten et implisitt verdisyn.
7. Ikke er personlig.
8. Har god holdbarhet.
9. Har riktig lengde.

En god leksikonartikkel til dette leksikonet, vil i tillegg kjennetegnes ved at den:

10. Gir relevant og dekkende presentasjon av det aktuelle oppslagsordet.
11. Formidler variasjon, spenninger, fagdebatter på det aktuelle området.

Når det gjelder innhold og struktur, skal tekstene etterstrebe følgende:

  1. Presise og forståelige titler og overskrifter.
  2. En tydelig definisjon av det aktuelle oppslagsordet som alle [relevante lesere] kan forstå.
  3. En oversiktlig disposisjon med relevante og strukturerte mellomtitler – om nødvendig på to nivåer.
  4. En fullstendig referanseliste, som svarer nøyaktig til kildene man viser til i selve teksten.
  5. Henvisninger til skandinavisk retorikkforskning, der det er relevant, fra Rhetorica Scandinavica, skriftserier eller andre relevante kilder.

Av øvrig innhold må forfattere levere følgende:

  1. For mellomlange (essays) og lange (artikler), et sammendrag/abstract på 200-300 ord.
  2. For alle: Forfatterens fulle navn og institusjonelle tilknytning, samt kontaktinformasjon, ORCID, og evt. andre relevante måter å identifisere forfatteren på.
  3. For alle: En kort beskrivelse av forfatteren, på ca. 50 ord.

Referansestil

Leksikonet benytter Chicago author-date som referansestil. Alle tekster skal ha referanseliste over alle kilder som er brukt.

Sitattegn

Som sitattegn benyttes skråklammer, det vil si « … ». Sitat-i-sitat skal ha enkle hermetegn, altså ‘ … ’ . Sitater utover 40-50 ord skal markeres med innrykk og linjeskift før og etter.

Tegnssetting

Komma og punktum settes som en hovedregel utenfor sitattegnet, altså: Hansson og Jensen påstår at «retorikk er en god ting». Unntaket er hvis man siterer en hel setning, da skal tegnet innenfor sitattegnet, altså: I Hansson og Jensens tekst påstår forfatterne følgende: «Vi mener bestemt at retorikk er en god ting.»

Hvis man utelater tekst fra et sitat, eller hvis man fyller inn tilsvarende, skal det markeres med firkantklammer, altså: Smith og Jones skriver at [retorikk] er en form for manipulasjon […] og en styggedom som bør utryddes fra samfunnet.

 

Send oss ditt bidrag

Google reCaptcha: Ugyldig områdenøkkel.